Betty Kalikstad
Fastlege
Betty er en meget erfaren lege, med over 30 års erfaring. Hun er kjent for å jobbe systematisk og grundig og har hjulpet mange pasienter på sin lange yrkesvei. CV`en hennes er lang og viser en omfattende bakgrunn og bredde i erfaringen som lege og spesialist.
Hun har mangeårig erfaring med både hjerte-kar sykdommer, luftveissykdommer, mage-tarm sykdommer, endokrinologiske lidelser, muskel- og nervesmerter, nevrologiske sykdommer, urologi, kvinnehelse med overgangsplager – og ikke minst sykdommer hos barn og unge.
Hun har både skrevet lærebøker og jobbet som lektor.
Betty er (straks) spesialist i allmenmedisin – i tillegg til at hun allerede har vært spesialist i pediatri i mange år. Hun brenner for fastlege-yrket, hvor hun har mulighet for å hjelpe pasienter i alle aldre.
Utførlig / detaljert informasjon:
Betty Kalikstad er en erfaren doktor. Bak seg har hun 33 års erfaring som lege. Hun er kjent for å jobbe systematisk og grundig og har hjulpet mange pasienter på sin lange yrkesvei. CV`en hennes er lang og viser en omfattende bakgrunn og bredde i erfaringen som lege og spesialist.
Hun har mangeårig erfaring med hjerte-kar sykdommer, hyperkolesterolemi, trombofili og Lp(a), luftveisproblematikk; astma bronkiale vs astma cardiale, muskel- og nervesmerter, urologi, kvinnehelse med overgangsplager, mage-tarm sykdommer, og syke nyfødte, barn og unge generelt og spesielt som f.eks. magesmerter og eosinofil øsofagitt; spiserørssykdom, perinatalmedisin, medfødte og ervervede hjerneslag hos nyfødte og voksne, epilepsi, nevrologi og periodisk paralyse, søvnforstyrrelser, perifer nevropati, blæreparese og muskelsmerter, funksjonell og absolutt vitamin B12 mangel samt avvik i MTHFR genotypen med praktiske følger for pasienter med gradvis eller akutt funksjonssvekkelse i allmennmedisin der hun har samarbeidet med kolleger på Rikshospitalet.
Som erfaren lege opplever mange pasienter at det er lett å snakke med Dr.Kalikstad; alle blir sett og hørt. Hun har hjulpet mange pasienter med samtaleterapi ved krisesituasjoner og sorg. Pasienter i allmennpraksis har også hatt fordelen av hennes tidligere spesialitet med forskrivningsrett for ADHD medisiner og rekvisisjonsrett til ortopediske hjelpemidler og skotøy/fotsenger. Andre pasientgrupper har vært de gravide og den eldre befolkningen med bakgrunn i fordypningsarbeider innen ervervede hjerne- og ryggmargskader, kraftsvikt og blæreparese med innsikt i skademekanismer og reparative prosesser.
Hun har gjort faglige fordypningsarbeider og oppdateringer innen flere fagområder i 1.linje- og 2.linjetjenesten og har god generalisterfaring. Sist men ikke minst har hun stor erfaring og kompetanse innen kompliserte spørsmål om medikamentell behandling og polyfarmasi og har publisert en rekke arbeider i dette feltet. Videre har hun spesifikk erfaring innen medisinske utredningsarbeider som i økende grad overføres fra spesialisthelsetjenesten til fastleger, men også akuttmedisin og legevakt.
Dr. Kalikstad har også jobbet med barn og unge med medfødte og ervervede hjerneskader, det som kalles nevrohabilitering og oppfølgingsprogrammet for tidlig fødte barn, dvs barn som veide under 1500 gram ved fødselen mtp utvikling og modning ift hjelpebehov og tilrettelegging før skolestart. Hun har også erfaring fra tverrfaglig samarbeide med sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og spesial pedagoger, psykologspesialister og farmasøyter. I tillegg har hun erfaring fra oppstart og drift av Spesialistklinikk.
Betty Kalikstad er født og oppvokst i Oslo og har jobbet i Norge og Sverige der hun studerte medisin. Hun tok også den svenske idrettsmedisinske utdannelsen før hun dro hjem til Norge. Karrieren etter norsk turnus startet kirurgisk etter akuttmedisin og anestesi. Som kirurgisk bakvakt på et mindre sykehus måtte hun lære seg akutte keisersnitt pga for tidlige fødselskomplikasjoner. - Det å være med på å forløse de minste barna var stort og førte til noen måneder i tenkeboksen. Til slutt landet valget på å konvertere til pediatri da en ledig stilling dukket opp. Det var til stor overraskelse for kollegaene, sier hun. Jeg var akuttmedisiner og kirurg på det tidspunktet, men hadde sansen for å fordype meg i indremedisinske problemstillinger. Alt jeg har gjort før får jeg i dag bruk for som fastlege. Et eksempel er fra da jeg kjørte legebil sist sommer og da det dukket opp en situasjon med indikasjon for å legge inn blærekateter hjemme hos pasienter eller på legevakten, så gikk det fint da det var noe jeg hadde gjort før. Pasienten ble lettet og fornøyd. Når ferdighetene beherskes godt fra før, da er det ingen sak når de må hentes frem igjen, sier hun.
Legespesialist
Hun har spesialisterfaring fra sept 1999 i pediatri (= indremedisin for barn) og blir snart dobbeltspesialist. Fagene pediatri og allmennmedisin, er begge breddefag og har mange likhetstrekk og hun kan videre fortelle at pediatri er det faget som omfatter nyfødtintensivmedisin, perinatalmedisinen og barnemedisin.
- Utgangspunktet er at man bør beherske indremedisin for voksne for å forstå det spesielle med barn. Barnelegene pleier å si at pediatrifaget er faktisk større en indremedisinen for voksne, sier hun.
De premature barna hun var med å forløse var nok utslagsgivende for nysgjerrigheten til å bytte fagprofesjon. - På den tiden var det mye respiratorbehandling av de minste barna og den individuelle behandlingen jeg hadde med meg fra anestesien med respiratorbehandling likte jeg godt. Det var spennende å gjøre nye vurderinger og ta spesielle hensyn for hver enkelt pasient.
For å bli spesialist i allmennmedisin kan det være en fordel å ha en indremedisinsk spesialitet bak seg, sier hun. Mye av det grunnleggende er da på plass. I tillegg til denne bakgrunnen har hun idrettsmedisin, rehabilitering, habilitering, kirurgi og anestesi. Det har nok gjort det lettere å komme inn i allmennpraksis, sier Dr. Kalikstad og legger til at mye er allerede kjent og gjort mange ganger før, det gjelder særlig urologi og kvinnehelse, da jeg som kirurg var på en avdeling med ansvar for disse to fagene.
I allmennmedisin er det stadig noe nytt å fordype seg i, sier hun. - Det er det som gjør at jeg trives faglig. Her på Spesialistklinikken Kråkerøy har man en helhetlig tankegang og ivaretakelse av pasientene. Dette er i tråd med arbeidsmetoder jeg tidligere har jobbet med og liker veldig godt. Samarbeidet med andre fagprofesjoner gjør at det går raskere å hjelpe pasientene med avklaringer og gi dem riktig behandling så tidlig som mulig og dermed korte ned sykefraværet. En annen stor fordel her på Spesialistklinikken Kråkerøy er ultralyddiagnostikken. Det er noe vi har fokus på og som jeg har vært litt borti tidligere, men ønsker nå å beherske godt. Og skulle det være nødvendig med røntgen undersøkelser, er det ingen sak med røntgeninstituttet Unilabs vegg i vegg med klinikken.
Fastlegerollen
I likhet med spesialisthelsetjenesten er primærhelsetjenesten i endring. Myndighetene har for lengt innsett at “alt” ikke kan håndteres på sykehusene, fastlegene må gjøre mer i dag enn før. Vi får overført flere oppgaver fra sykehusene med mer av typen spesialistoppfølging og utredninger og det forventes at vi skal kunne samhandle med spesialisthelsetjenesten. Styrken med mangeårig sykehuserfaring bak seg er at man kan bidra med dobbel nytte i allmennpraksis. Formålet her på Spesialistklinikken er god og helhetlig helsehjelp i førstelinjetjenesten for å redusere trykket i spesialisthelsetjenesten på sykehuset. Alle her på Spesialistklinikken Kråkerøy har god sykehuserfaring og jobber for å gi pasientene det beste de kan få i primærhelsetjenesten. Dette er en null-hjemmel som skal formes. Endelig kan jeg ta fatt i dette arbeide og gleder meg stort til å bygge egen liste, sier hun. Gleder meg stort til å ta fatt på jobben som fastlege her på Spesialistklinikken og å jobbe for kommunens innbyggere.
Litt om bakgrunnen
CV`en til Dr. Kalikstad er så lang og variert at en oppramsing blir nesten for mye. Men det kan nevnes at før hun startet som fastlege jobbet hun som spesialist i primærhelsetjenesten og er godt kjent med drift av medisinsk virksomhet. Hun har vært medisinsk sakkyndig for NPE; norsk pasientskade erstatning, vært medisinsk sakkyndig for flere rettsinstanser; Borgarting og Gulating Lagmannsrett, Drammen-, Tønsberg-, Bergen- og Oslo Tingrett. - Så jeg har fått en god dose erfaring med hvordan rettsapparatet fungerer når medisinske problemstillinger skal under den juridiske lupen, sier hun.
Hun har også erfaring fra arbeide med pasienter med hjerneskader og minor signs og nevropati samt epilepsi og utførte nevrogenetiske utredninger. Det er en fordel å ha jobbet med pasienter med forståelses- og lærevansker, sier hun. Man blir bevisst på hvordan man kan bemøte pasienter som har vansker med å uttrykke seg og få frem plagene sine.
Generalisten - det generelle og det spesielle
På 90-tallet da jeg tok spesialiteten, måtte vi bli gode generalister, dvs den generelle indremedisinen og det spesielle i barnemedisinen måtte beherskes. Det er en fordel for allmennmedisin å ha så mangeårig erfaring fra et stort breddefag. Det er som i allmennpraksis der både det generelle og det spesielle må tas tak i nå når fastlegene har fått overført flere oppgaver som spesialistene gjorde før på sykehusene.
Å hjelpe mennesker i krise og sorg og å finne nye måter å se livets utfordringer på og behandle individuelt er en del av legekunsten og erfaringer jeg har med meg fra grunnutdannelsen. Det kan være “mye armer og bein” på en barneavdeling, dvs man må kunne takle flere saker samtidig, akkurat som i allmennpraksis, forteller hun.
Hva er det sterkeste minnet du har fra sykehusjobben som du tar med deg videre i allmennpraksis? - Det å kunne takle situasjoner uten å være forberedt på det ukjente som møter en. Eksemplene er mange, men det sterkeste minnet er nok da jeg startet en helgevakt en lørdag morgen og fikk melding like etter at vakten startet; det hadde skjedd noe... og det dreide seg om et dødt barn.... Mer fikk jeg ikke vite. Få minutter etter kom foreldrene gående inn avdelingen bærende på sitt døde barn.
Du kan ikke alltid være forberedt på det som møter deg. Dette er en del av legejobben, også i allmennpraksis. Som fastlege kommer man tett på livene til folk og kontrastene er store. Det gleder stort når livets største gleder deles med meg som fastlege og noen ganger har jeg vært den første pasientene forteller nyheten til før resten av familien.
Selv førte livets omstendigheter til en plutselig vending der veien videre bragte henne tilbake til Oslo og Rikshospitalet. Der ble hun i 14 år. Med anestesifaget i bakhånd inspirerte nysgjerrigheten til fordypning i spesielt medikamentell behandling og kvalitetssikringsprosjekter på Barneklinikken. I samarbeide med daværende sykehusfarmasøyt Åse Skjerdal ved sykehusapoteket utviklet hun en oversikt over mange legemiddel kombinasjoner av akutte og hyppig brukte medisiner i Nyfødt- og Barneintensiv avdelingen. Formålet var å øke sikkerheten for de aller minste barna og de sykeste nyfødte, sier hun og legger til at hun lærte mye av sykehusfarmasøyten, noe hun fortsatt har bruk for i dag.
Forskning, bokutgivelser og Norsk legemiddelhåndbok
På Barneklinikken, Rikshospitalet ble det også forskning og undervisning med veiledning av medisiner- og mastergradstudenter. Hun publiserte arbeider som omfattet ulike forskningsmetoder med bl.a. translasjonsforskning og kvalitetssikring i spesialisthelsetjenesten for medikamentsikkerhet.
Fra 2003-2015 gjorde hun fagfelle vurderinger, dvs vurderte innsendte manus til tidsskrifter nasjonalt og internasjonalt samt bok kapitler og bøker.
Som et resultat av inngående kunnskap om medisiner skrev hun to populærmedisinske bøker; Barn og medisiner og Barnehelse, utgitt på CappelenDamm. Ved siden av tok hun den internasjonale utdannelsen innen legemidler og farmakoterapi, Eudipharm i Brussel.
Kompetansen innen farmakoterapi; bragte henne videre inn i diverse nasjonale og internasjonale verv, bl.a. på det Europeiske legemiddelbyrået i London og som President for det Europeiske selskapet for perinatal og pediatrisk farmakoterapi (ESDPPP) i 2009-2011 der hun var styremedlem i syv år fra 2006-2013. Høsten 2008-2009 var hun invitert som ekspertrådgiver i verdens helseorganisasjon, WHO i Dept. of Reproductive Health i Geneve. Det var ønske om å endre de internasjonale retningslinjene for p-pillebruk mtp overgang til nyfødte under amming. Der holdt hun et innlegg om hvordan nyfødte omdanner medisiner. Konklusjonen fra dette møtet ble at kunnskapsgrunnlaget for å endre retningslinjene var for tynt, noe som ble oppsummert i rapporten; "Hormonal Contraceptive Use during Lactation & neonate", Technical consultation on hormonal contraceptive use during lactation and effects on the newborn.
Slik kan kunnskapsdeling bidra til konsensus om en behandling og samtidig spisse problemstillinger for kunnskap som trengs å løftes frem. Internasjonalt ble hun invitert til å være medlem av “International advisory board and working committee Diabil” (EU-godkjent studie om diabetes hos barn) ved Professor David Klatzman, Paris og deltok der i 2011–2015. I 2016 ble hun invitert av EU kommisjonen for evaluering av barnemedisinske forskningsprosjekter innen områdene; «Personalised Medicine» og «New therapies for chronic diseases».
I tillegg ble hun spurt om å jobbe i redaksjonen i Norsk legemiddelhåndbok. Der holdt hun i kapitlene; Hjertekapittelet, Hypertensjonskriser, Koronarsykdom, Sirkulatorisk sjokk, Sykdommer i øvre luftveier, øre, munn og svelg, Nedre luftveisinfeksjon, Subaraknoidalblødning, Matallergi, Antidoter og Forgiftninger i tillegg å ha forfattet noen kapitler.
Avslutningsvis kan det oppsummeres at Dr. Kalikstad har mye å bidra med her på Spesialistklinikken Kråkerøy. Styrken ved helsetilbudet pasienten får her hos oss er nettopp vår bakgrunn som erfarne spesialister. Som spesialist i det fagområdet som likner mest allmennmedisin og kanskje det som er mest relevant for allmennpraksis, vil hun tilføre pasientene gode vurdering og riktig behandling.
Selv sier hun at fokuset er allmennpraksis, men legger ikke skjul på at breddekompetansen tror hun også vil få bruk for her. Hennes bakgrunn og spesifikke kompetansen innen legemiddelbehandling er viktig i en tid der mange pasienter behandles med mange medisiner samtidig, og utfordringene med polyfarmasi og legemiddelinteraksjoner.
- Visste du at barn og eldre har mye til felles når det gjelder legemiddelbehandling og legemiddelallergi? Prinsippene for den medikamentelle behandlingen er nokså lik på mange områder for disse to pasientgruppene, selv om de aldersmessig befinner seg på hver sin side av alders skalaen. Det er nok derfor jeg har ekstra god innsikt i behandlingen av eldre med hjerte- og nyresvikt som ofte utgjør en stor gruppe i allmennpraksis, da prinsippene likner de for barn.
Som kliniker og akutt medisiner i bunn liker hun også legevakter. Ja, jeg liker utfordringer og er nysgjerrig og vil gjerne lære noe nytt, sier hun. Samtidig lærer vi også så mye av pasienten våre. Flere av kommunens innbyggere blir nok snart kjent med henne på legevakten her i 1.etasje, siden hun har oppfyllt kompetansekravet til selvstendig legevakt uten bakvakt ihh til Forskriften. De som møter henne på legevakten kan derfor være trygge på at de møter en erfaren og god legespesialist.
